Hvordan lage vin av druer

More
7 years 9 months ago #611 by magne
Forkultur til små porsjoner kan lages av 1 teskje gjær, gjærnæringssalt og 1 dl vann, et par teskjeer sukker og f.eks en halv desiliter knuste druer (med skallene men uten stilk). Gjærpakkene og oppskrifter er gjerne til 10 l eller mer. Skalér etter behov. Forgjærskulturen bør ha en temperatur i overkant av 30 grader når den starter, og må stå i romtemperatur. Den kan lages i en liten bolle eller et glass med en serviett til lokk.

Hvis druene er høstet, bør de stå i kjøleskap/svalt mens forgjærskulturen blir klar. Hvis de begynner å bli bløte, er det best å ta dem av stilkene med en gang og mose dem (bruk nevene på små porsjoner - de proffe med mye druer tråkker....) f.eks i en stålkjele eller plastbolle (ikke aluminium). For å lage rødvin eller rosévin må du holde alt samlet til første gjæringa er ferdig: Skall, stener og most. Tilsett ca 1/2 svoveltablett til 10 kg bær (fås kjøpt på samme sted som vingjær) og legg på lokk.

Forkulturen trenger ca et døgn på å komme i gang. Druemassen må også ha kommet i romtemperatur før forgjærskulturen settes til. Ta først litt av væsken fra druemassen over i forgjærskulturen. Etter noen timer helles så alt tilbake i druemassen. Et håndkle over til lokk. Nå starter gjæringa. Et topp med skall løfter seg og blir tørr. Trykk den ned 5 - 6 ganger i døgnet slik at alt gjærer skikkelig.

Hvis du vil lage rødvin, gjærer du most og druemasse sammen i en uke. (Noen bruker lengre tid, men er druemodninga ufullstendig kan du få med mye umodne tanniner fra kjernene, og det kan gi uønsket snerpete smak.) Vil du lage rosévin må skallene presses fra etter 24 timer. Vil du lage hvitvin, må du enten ha grønne druer eller blå/røde druer med farveløs most. Da må du presse ut mosten med en gang, og kun gjære den - uten skal og kjerner til stede. Jeg gjorde pressinga for hånd med opp til 19 kg druer; tok en og en neve, pressa ut safta mellom fingrene og kasta det tørre. Det går ganske greit med så små mengder (rene hender og av med klokka). Sil gjerne gjennom et dørslag til slutt. Det du nå har, må settes på en tett ballong med gjærlås. Beholderen bør ikke være større enn at den blir ca 80% full med væske. Av 1 kg druer får du litt over 1/2 liter med gjæret most. Du skal ikke sette til vann.

Sukker? Sukker settes til etter at gjæret most er presset fra druemassen. Vi målte sukkerinnhold før gjæringen begynte og beregnet hvor mye som måtte tilsettes. Det varierte for de fire druesortene vi har. En druesort, Solaris, hadde nok sukker til å lage en hvitvin med 11% alkoholstyrke uten sukkertilsetning. I Rondo, som vi har laget rødvin av, måtte vi øke sukkermengden med 20 % (36 g/liter) for å sikte mot en vin med 12% alkoholstyrke, for to andre druesorter, Cabernet Cortis og VB91-26-4, kanskje det dobbelte.
Uten måling av sukker må du bare gjøre et valg. Utgangspunkt: Sammenhengen mellom sukker og alkoholstyrke på vinen er slik at ca 18 g sukker pr liter vin hever styrken med 1% alkohol.

La vinen stå til gjæring en uke eller to til i romtemperatur - til ploppinga i låsen slutter - deretter settes den til sval, mørk lagring og omstikking to - tre ganger utover vinteren. Stikk om forsiktig med hevert. Hold den inn til veggen eller mot bunnen i beholderen. Det skal være så lite sildring og plasking som mulig fordi minst mulig luft (oksygen) må komme til vinen fra nå av. Ved omstikking bør vinen svovles (følg svoveltablettenes bruksanvisning).

Lykke til!

Please Logg inn or Create an account to join the conversation.

More
7 years 9 months ago #612 by magne
Replied by magne on topic Hvordan lage vin av druer
Hvorfor legger vi vin: Primært fordi vi synes det er for dyrt å kjøpe - fordi vi ønsker å ha noe å by på når vi får besøk - fordi vi har tilgang på b/f fra egen hage og i naturen. Og selvfølgelig fordi vi selv setter pris på den gode drikke vin kan være. Så målsettingen er å lage så god vin at du drikker det med velbehag, og ikke slik at venner ungår å komme på besøk, fordi de får servert noe « pyton - væske». Legg merke til at om man drikker vin, kommenteres ofte smaken, mens en drink sjelden avstedkommer de samme kommentarer. Vin er kultur, med lange tradisjoner, ja faktisk flere tusen år gammel kultur.
Hva er vin: Gjæret druesaft, men her i Norge omtales gjæret frukt/ fruktmasse som vin. God vin er en balansert væske hvor alkohol, sødme, syre og aromastoffer er hovedingrediensene. I tillegg inneholder de forskjellige viner en mengde sporemner. Vin deles i to grupper, het- og lett - vin. Over 14% alkohol betegnes det som hetvin.

Hva koster det å lage vin: Hvis man ikke har noe utstyr koster det ca. kr.200.- å anskaffe nødvendig utstyr. I tillegg kommer kjøp av nødvendige kjemikalier til vinen, og disse koster fra 40-80 kroner, avhengig av hvor og hva du kjøper I tillegg må en ha kar til stikke om vinen i.
Forutsatt at man har bær/frukt fra hagen eller naturen, og bruk av 8 kg. sukker, så koster det ca. 150/30 flasker (25 lit.) = 5.- pr. flaske, når nyanskaffelse holdes utenom. I tillegg kommer det som man ønsker å legge i det å pynte flaskene med etiketter / krympekapsler, samt korker, ca. 2 kr. pr. flaske, totalt ca. 7.- pr. flaske.

Hva kan brukes til vinlegging: Generelt kan man si at de aller fleste bær/ frukter kan brukes, også tørkede og frosne. Fordel m/ frysing. Til og med en del grønnsaker/ korn er egnet til vinlegging, f.eks. tomatpure`, poteter, rødbeter, ris, pastinakk m. m.. Men vi skal ta for oss de mest vanlige etter hvert!
Bær/ frukt må være modne og friske!!

Elementer i vinlegging:

Sukkeret: Uten sukker ingen alkohol. Der er to former for sukker, raffinert rør- eller roe sukker og fruktsukker. Raffinert sukker må spaltes til fruktose før den kan gjære, og dette skjer ved hjelp av to enzymer. Fruktose er direkte gjærbart, og derfor går gjæringen raskere om der er mye av denne typen sukker i mosten. Mengden alkohol du får ut av 1 kg sukker er 2,5%, når dette kiloet løst i vann utgjør 25 liter. D.v.s. 5 kg. gir 12,5%, f.eks. På en lettvin skal det normalt brukes ca. 175-200 gr. sukker pr. liter vin, og for hetviner bør sukkermenden ikke være høyere enn 300-400 gram pr. liter. Disse sukkermengdene er forstått innkludert den sukkermengde som bær/ frukt inneholder. Til slutt kan nevnes at for den som ønsker en sukkerfri vin kan sukker( farin ) erstattes med honning. ½ kg honning erstatter 437 gr. fruktose.

Gjær: Der er mange typer gjær, også villgjær som finnes i/ på en del frukt/ bær. Men det er den rendyrka gjæren vi ønsker å bruke, som har en kjent tåleevne for alkohol. Denne gjæren er fremdyrket , og gir et tilnærmet likt resultat gang etter gang, ved siden av at den gir de nødvendige tilskudd av aromastoffer. Tidligere var det på markedet et vell av forskjellige gjærtyper, beregnet på forskjellige viner. Dette var nok noe overdrevet, bruker du en annerkjent gjær, vingjær vel å merke, får du et godt resultat. Gjæring er egentlig en forbrenning hvor sukkeret er det brennbare materialet. I denne prosessen spaltes sukker til teoretisk 46% etylalkohol, 47% CO2, og noe glyserin og melkesyre. Men i praksis skal det godt gjøres å få vinen sterkere enn 18-20 %. Alkoholen og glyserinen er stoffer vi ønsker, og som er med på å sette karakter til vinen. Kullsyra er eksosen og den er det særdeles viktig å fjerne. Selv små rester av kullsyre gir en besk bismak til vinen, som ikke går vekk, selv ved lang tids lagring. Som fornnen forbrenning trenges oksygen for å holde prosessen igang, og gjærcellene nyttiggjør seg det fast bundne oksygenet i ingrediensene. Videre trenger gjæren en viss mengde syre for å trives, samt små mengder fosfor og kvelstoff. Syre tilsettes/ finnes i bærene og fosfor/ kvelstoff tilsettes gjennom å tilføre gjærnæring . Mengden gjærnæring som er nødvendig å tilsette varierer avhengig av hva slags råstoffer vi bruker.

Syre: Viktig bestandel for å få en rask og god gjæring, samt der må være en viss mengde syre i sluttresultatet for at vinen ikke skal smake emment. Syreinnholdet i den mosten vi setter til gjæring bør ligge på 1-2 %. Syren danner også velluktende forbindelser sammen med alkohol.
Enzymer: De to viktigste enzymene som vi nyttiggjør oss ved vinlegging, er invertasen som omdanner vanlig farin til spaltbart sukker, og zymasen som spalter det omdannede sukkeret videre til alkohol.
Smak/ aromastoffer: Kan deles i tre grupper: de som er i mosten før gjæring, de som dannes under gjæring, og de som dannes ved lagring. Her inngår glyserin som en viktig bestandel, da den evner å danne smak/ aromastoffer i forbindelse med alkohol. Sukker og glyserin avtar med lagring, og når alt er oppbrukt har vinen nådd middagshøyden, og begynner å falere.

Vann: Generelt er vann fra vannverk godt egnet til vin, men er man avhengig av brønnvann kan det være nødvendig å koke det først. For mye kalk i vannet nøytraliserer syra, og gir vin med flau smak. Ekstra syre må tilsettes da. Klor i vannet skader ikke vinen. Kokt vann inneholder mindre oksygen enn kaldt vann.
Temperatur: Ideell gjæringstemperatur er ca. 20 grader. Ved ca. 35 grader begynner gjæren å dø. Der utvikles egenvarme av gjæringen ,og der kan være opptil 10 grader varmere oppi dunken enn det er i rommet. Har man varmekabler i gulvet bør der legges ei isoporplate under dunken , eller noen aviser.

Råstoffene:

Kirsebær: Utmerket til vin alene eller sammen m/ blåbær eller rips. 5-14% sukker, 0,3-1,8 % syre, 6,5 lit. saft av 10 kg. bær. Anbefaler å bruke hele bær for å få maks. utbytte av smaksemnene som ligger i skall og kjerne. Svarte og røde bær egner seg best. Gjør det til en regel å føre dagbok over det du gjør/ tilsetter, og bruk ei annerkjent oppskrift, som erfaringsmessig gir godt resultat. Lett å få til å gjære.
Rips: Kanskje et av de beste råstoffet til å sette vin på. Sukker 4-8 %, syre 1,2-3,6 %, 8 lit. saft pr. 10 kg. bær. Strengt tatt behøver man ikke fjerne stilkene, men det anbefales. Passer godt sammen med kirsebær og/ eller solbær. Hvite rips, som blir sjeldnere og sjeldnere, er et utmerket råstoff, bl. a. med tanke på hjemmelaget champagne og hvitvin. Lett å få i gjæring.

Rabarbra: Utmerket til vin. Som for hvite rips egner den seg til musserende viner.Rabarbra inneholder lite sukker, bare ca. 2%, mens syreinnholdet er 2-3%. Rabarbra inneholder også mye oxal syre, og tidligere anbefaltes det og slemme denne ut ved å tilsette ca. 6 gr. kritt pr. 10 lit. vin. Krittet tilsettes eventuelt like før første gangs omstikking. Rabarbra er en av få frukter som ikke inneholder villgjær, og det er ikke nødvendig å skolde fruktmassen, som for de fleste andre bær/ frukt typer. Ønskes en hvit/ blank vin fjernes skallet da dette inneholder farge- emner som gir vinen en rødlig glød. Lett å få til å gjære.

Nyper: Kanskje det mest brukte råstoffet til vin i Norge. Brukes tørket og/ eller friske. Spesielt tørket gir det en pen farge til vinen. 2-5% sukker, 2% syre som friske, 6-7% sukker og 2,3% syre når de er tørket. Må skoldes p.g.a. villgjær, frøene ( lusa) behøves ikke fjernes. Vil du tørke selv gjøres dette v/ temp. som ikke må overstige 60 grader. Kan oppbevares i årevis, beskyttet mot fuktighet. Der finnes også oppskrift på å lage nypevin, basert på den villgjæren som finnes i frukten!!

Rognebær: Meget bra til vinlegging bare man er nøyaktig m/ fruktmengden ( ikke for mye ), og at bare skikkelig modne bær brukes. Kan m/ fordel blandes m/ rips eller eple.

Solbær: Er så kraftig i smaken at det ikke anbefales å bruke solbær alene, om man ikke elsker denne smaken. Små mengder kan tilsettes f.eks. hjemmelaget rødvin, da der er mange røde viner som har et snev av solbærsmak.

Stikkelsbær: Som for andre bær/ frukter, må være modne. Gule bær best. Stikkelsbær er et av de få bærslagene som bevarer bærsmaken under gjæring. Trenger lang lagring før den kan drikkes. ( 2-3 år)

Fiken,aprikos og rosiner: Disse tørkede fruktene egner seg best til blandingsviner, spesielt da aprikos og rosin. Inneholder mye sukker,40-50%, 65% for rosin. Syreinnhold 1-1,2 %, mens aprikos inneholder bortimot 4,8% syre. Blandingsviner behøver ikke bli så dyre, da man etter jul, kan kjøpe billig fiken.

Blåbær: Godt egnet til rødvin, sammen med noe rips. Som for tyttebær inneholder bærene mye konserveringsmiddel, og kan av den grunn være vanskelig å få til å gjære. Forkultur på rosiner e.l.6-9% sukker og syre 1%.

Plommer, epler, løvetann, krekling, hyllebær, pærer og slåper: Plommer alene gir som regel en heller tam vin kan ha høyt sukkerinnhold, oppimot 15%.Skal epler brukes må det være høst/ vinter frukt, med mye smak. Og det skal store mengder til. På løvetann er det kun de gule kronbladene som brukes, og man skal jobbe ganske intenst, for de skal settes samme dag som de plukkes. Idag lages der faktisk vin hvor hovedinngrediensen er krekling. Egner seg godt sammen med blåbær. Alkohol trekker en fantastisk fin farge ut av skallet. Hyllebær fås også kjøpt som tørket. Slåper, eller ville plommer, kan år om annet forekomme i store mengder, og er godt egnet sammen med fiken og/ eller rosiner . Inneholder mye syre, og noe av denne syren bør felles ut. Pærer, som for epler, det må brukes frukt med masse smak. Ellers godt egnet til f.eks. hvitvin.

Druer/ druekonsentrat: Druer vokst i Norge eller kjøpt i Norge inneholder lite sukker, ca. 20% i beste fall, men det er jo mer enn de fleste andre bær/ frukter. Brukes druer vokst i Norge må store mengder anvendes, eller man kan tilsette konsentrat eller sukker.

Oppskriften:

Oppskriftene blir til ved beregning av sukker, syreinnhold, samt erfaringstall m. h. t. fruktmengden. Vi skal ikke gå så nøye innpå det her, bare konstatere at 1kg. sukker gir ca. 2,5% alkohol i en vinmengde på 25 lit.. Anbefales å bruke velprøvde oppskrifter. Ikke eksprimenter før du får en hvis erfaring.

Fremgangsmåten: Vi forutsetter at du har skaffet deg det nødvendige utstyr, og at alt tilbehør ellers er for handen, samt at du har en oppskrift. Les alltid hele oppskriften nøye før du går igang, slik at du er sikker på å ha alt du trenger tilgjengelig!!

Renslighet: Alfa omega for et vellykket resultat. Vi skal ikke gå inn på de forskjellige problemer manglende renslighet kan medføre, bare konstatere at eddikk infesering er det mest alminnelige. Der skal aldrig brukes såpe til renhold av kar/ flasker som kommer i berøring med vin. Krystallsoda, spesialrensemiddel, eller ren klorin er alle ok.,samt varmt vann. Gjør det til en regel like godt først som sist, at når du har brukt/ tømt et redskap/ flaske skyller du det umiddelbart i varmt vann. Før bruk rengjøres det på nytt!! Ha alltid et klede/ lokk+ gjærlås for handen til å dekke til vinen om du må forlate den for et øyeblikk, mens du arbeider med den.
Forkultur: På de bær/ frukter som gjærer godt er det ikke nødvendig med noen forkultur, men det skader ikke. På bær som er vanskelig å få i gjæring er det å anbefale, og for enkelte bær/ frukt typer er det nødvendig. En enkel og grei måte er å kjøpe ei flaske vørterøl, åpne denne når den har fått værelsestemperatur, og tilsette hele gjærposen. Sett i bomullsdott og la stå i værelsestemperatur. Etter 2-4 dager bunnfelles et gråhvit belegg, og det indikerer at gjæringen er igang. Denne kulturen lages da noen dager før selve vinleggingen skal finne sted.

Klargjøring: Bærene klargjøres i den mengde oppskriften tilsier. Har bærene vært vasket og fryst, er de klar til bruk. Er de nyplukkete renskes de slik denne typen bær/ frukt tilsier, og vaskes/skylles. Noen oppskrifter anbefaler maling/ mosing. Store frukter kan med fordel skjæres i biter, men mosing gjør bare klaringsprosessen vanskelig. Bær som har vært frosset slipper saft m/ smak ved tining. Ref. jordbær v/ tining. Frosne bær tines i den dunken vinen skal settes på. Har du satt en forkultur, som du har konstatert er begynt å gjære er du klar til å gå videre. Brukes gjæren direkte, uten forkultur, kan det være fornuftig å aktivisere gjæren et 15-20 min. før den skal tilsettes dunken . Dette gjøres ved å røre den ut i vann som holder ca. 25 grader. Skal det brukes større mengder tørket frukt/ bær, kan disse med fordel legges i bløt dagen før. Vannet brukt til bløtlegging brukes i selve vinen.
Bærene er nå på dunken. Settes lettvin ( 5-6 kg. sukker til 25 lit.) løses alt sukkeret i noe lunkent vann, ( ca. 1 lit. pr. kg. sukker). Settes hetvin løses halve sukkermengden i vann. Vannet helles over bærene, og du etterfyller til vannet dekker bær/ frukt. Videre tilsetter du gjærnæring, enzymer og svovel. Nå røres alt godt om. Er du i tvil på hvilken temperatur massen har, kontrollerer du dette før gjæren tilsettes. Temperaturen må ikke overstige 25 grader. Deretter tilsettes gjæren, og det røres på nytt. (Så påsettes lokk/ kapsel og sist men ikke minst gjærlås m/ vann i.) I noen tilfeller hvor man får en ekstrem kraftig gjæring dekkes karet med duk/ håndkle ( kokt) , for å unngå at skum kommer opp i gjærlåsen. Heretter skal det røres kraftig i vinen, gjerne flere ganger om dagen, men minst en gang pr. dag.

Stormgjæring: Vinen er nå inne i den fasen som kalles stormgjæring. Som nevnt over er det viktig å røre i vinen mens den er i denne fasen. Stormgjæringen tar ca. 4-6 dager fra synlig gjæring er kommet igang. Følg oppskriften du har på dette punktet, eller bruk 5 dager som en norm, om ikke det sies noe spesielt i oppskriften. Når stormgjæringen er over siles frukten fra. Til dette brukes et bærstrie. Husk desinfisering før bruk!! All saft vris ut av bærene, og man kan gjerne fylle noe vann over fruktmassen og vri ut av de siste rester, en gang til. Deretter løses resten av sukkeret i noe vann og fylles på dunken. Videre etterfyller du med vann til det volum oppskriften tilsier. Husk at temperaturen på det du fyller på ikke må overstige 25 grader. Nå er det særdeles viktig å røre godt i vinen, både for å blande massen , men også for å røre inn luft i massen. Under gjæring brukes fast bundet oksygen fra massen ( vannet og frukten), og for å få gjæringen raskt igang igjen hjelper det å røre luft inn i massen.

Gjæringen: Deretter settes på lokk m/ gjærlås og vann i. Noen velger å tilsette sukkeret i 3 omganger, og da tilsettes 1/3 av totalmengden ved start, 1/3 etter fra siling av fruktmassen, og den siste 1/3 ca. ei uke etter fra siling av fruktmassen. Det siste forutsetter at gjæringen starter som normalt etter fra siling. Nå skal vinen stå til hovedgjæring, til alt sukker er omdannet til alkohol, og det er en prosess som kan ta fra 2- 4 uker. Det er bra og skake litt på dunken av og til, en gang om dagen eller så. Når ploppingen i gjærlåsen avtar til bare et plopp i minuttet måles oechslevekten, for å konstatere at gjæringen er over. Er så tilfelle settes dunken opp på en krakk eller lignende, slik at den er klar til omstikking. Sett den gjerne litt på skrå, for å miste så lite vin som mulig. Når den har fått roet seg noen dager, stikkes vinen om til ny, rengjort dunk. Man bruker da hevert, og unngår å få med bunnfall.

Klaring: Neste skritt i prosedyren er et av de aller viktigste med tanke på det endelige resultat. Først tilsettes gjærstopp. Dette for å sikre seg mot at vinen ved eventuell ettersøting begynner å gjære igjen. Deretter ristes kullsyren ut av vinen. Slipper man på en sukkerbit eller to, før man begynner å ryste/ rotere dunken ,» slipper» vinen kullsyra lettere. Man rister eller roterer dunken, slik at vinen settes i bevegelse, mens man holder med en finger over det hullet som gjærlåsen vanligvis sitter i. Etter noen sekunders risting løftes fingeren, og en hører da kullsyre slippe ut . Dette holder du på med til du overhodet ikke hører noen kullsyre som slipper ut. Gjærlåsen settes deretter i igjen, og du venter til neste dag, da du på ny gjentar denne prosessen. Har det ikke dannet seg kullsyre fra den ene dagen til den andre kan du gå videre. Noen ønsker å tilsette et klaringsmiddel , og noen ganger er det nesten en nødvendighet, og da tilsettes det på dette tidspunkt. Andre velger å la vinen klarne av seg selv. Heretter skal vinen stå helt i ro, på et sted hvor den er klar for neste omtapping, uten å måtte flyttes på. Det er ikke antallet ganger man stikker om vinen som avgjør hvor klar den blir. Det viktige er at den får stå i ro til den er blitt klar. Noen typer vin er vanskeligere enn andre å få klar, og enkelte ganger støter man på evin som kan være særdeles vanskelig å få klar. Da kan filtrering være det eneste saliggjørende.
Når vinen har blitt klar, på den ene eller andre måte er du klar til å stikke den om igjen. Normalt holder det med to omstikkinger. Gjør det til en regel at hver gang du stikker om en vin, så ristes/ kontrolleres det at der ikke er mer kullsyre. Gjør det også til en regel at du omgående rengjør den tomme dunken . Dette vil lette ditt fremtidige arbeid med vinlegging.

Justering: Vi forutsetter nå at vinen er blitt klar. Hvis så er tilfellet skal den riktig funkle i glasset hvis du holder det opp mot et stearinlys. Du er nå klar for å foreta de nødvendige justeringer på vinen. Noen ganger er der overhodet ikke behov for justeringer, bare la det være sagt. Men man bør alltid kontrollere sødmen, og smake om vinen har passe syreinnhold. En rødvin skal være tørr, d.v.s. at oechslevekten bør være ca. -2 til - 6, en hvitvin -3 til +2, og en hetvin( fruktvin) +5 til +25. Dette er retningsgivende, den personlige smaken avgjør hvor du vil legge din vin. Det er også slik at der skal være en balanse mellom sødme, syre og alkohol . Det er alkoholinnholdet som avgjør hvor mye vinen din tåler av de andre. Justering av sødme kan gjøres direkte på dunken, ved at man tilsetter 2,5 gram sukker pr. liter vin for hver oechslegrad man ønsker å øke vinens sødme med.. Gå ikke for fort frem, foreta heller ettersøtingen i flere etapper, og vent gjerne en dag eller to mellom hver gang, slik at sødmen får satseg i vinen.
Når det gjelder justering av syre skal alltid dette gjøres etter at sødmen er justert. Og jeg vil anbefale å prøve på en flaske eller i en liter, for å kunne vurdere om det var dette som var nødvendig, og om det ga det rette resultat. For har du først tilsatt syren er der ingen vei tilbake. Sånn er det forøvrig også med sukkeret.
Farge kan også justeres, men bruk da bare skikkelig vinfarge. I de tilfeller hvor man har fått en vin som kan virke litt intetsigende( smakløs), kan dette rettes på med å tilsette vinaroma, som fås kjøpt i en mengde forskjellige varianter. Er vinen blitt for søt kan det i noen tilfeller hjelpe å øke alkoholinnholdet, og da også syreinnholdet. Men som nevnt over, prøv på en flaske først. All justering gjøres først når vinen ellers er helt klar!! Når du mener at vinen er slik du ønsker/ forventer at den skal være på dette stadiet, er du klar til å gå videre.

Tapping: Tidligere ble det anbefalt å la vinen stå i månedsvis på dunk før den ble tappet. Ønsker du å følge en slik fremgangsmåte er det å anbefale glassdunk til dette formål. Men har vinen blitt krystallklar, og du har foretatt de nødvendige justeringer er det ingen grunn til ikke å tappe den over på flasker. Du må sørge for at du har det nødvendige antall flasker og korker, og at flaskene er skikkelig rengjort. Samtidig som du tapper vinen over på flasker, lar du korkene ligge å trekke i varmt vann ( max. 75-80 grader), gjerne en halv time eller mer. Men de må ikke koke, da kan du kaste de. Kork flaskene snarest etter tapping. Det er også fornuftig å sette på etikett, og vil man gjøre det helt topp påsettes krympekapsel. Nå er flaskene klar for lagring.

Lagring: I hvilken temperatur vinen lagres er ikke så avgjørende, bare det ikke er for varmt. Det viktigste er stabil temperatur, og at det er mørkt i det rommet hvor vinen lagres. Flaskene skal lagres liggende. Kontroller av og til om der skjer noe utseendemessig med vinen under lagring. Jeg tenker da på bunnfall/ fargeforandring e.l. Hvor lenge vinen skal lagres varierer fra den ene til den andre vin. Generelt kan man si at en lettvin bør ha fra noen måneder til et år før den kommer til sin rett. For hetviner( som de fleste hjemmelagede fruktviner er) er tommelfingerregelen et til to år eller mer. Det er også viktig å unngå trekk under lagring.

SYKDOM/ vansker:

Sykdom på vin forekommer heldigvis sjelden, så vi skal ikke gå så nøye inn på det her. Den mest vanlige sykdommen er eddik infeksjon. Dette skjer som regel i startfasen, før vinen får 8% alkoholinnhold, og forårsakes av ei spesiell flue, eller av at noe av utstyret er infisert. Og der er ingen ting å gjøre med det, bare å sørge for å få den infiserte vinen ut og vekk fra annen vin. Og deretter desinfisere alt som har vært i berøring med denne vinen.
Oksydasjon er kanskje det andre mest forekommende problemet. Dette beror på at vinen har vært eksponert for luft over for lang periode. Altså manglende gjærlås e.l. Skjer dette kan vinen bli misfarget, og smaken ødelegges. Riktignok er der en type vin som utsettes for oksydasjon, og det er forskjellige typer sherry. Men da skjer det i kontrollerte former. Ei flaske rognebærvin vi hadde tappet over på karafel ble stående på ei hylle på kjøkkenet, i ca. 1 ½ år. Vi trodde den var ødelagt, fordi den hadde forandret farge fra gylden til mørk brun. Men det motsatte var tilfelle, den var blitt kjempegod!!
Får du problemer med en vin kan det lønne seg å ta en liten prøve , ca ½ lit. på ei rengjort plastflaske, og levere den inn for analyse. Dette kan din lokale forhandler være behjelpelig med. Det koster 75 kroner.
Det problemet som oftest volder vansker for en vinlegger, er å få vinen klar. Om det er det å si: De fleste har ikke vært nøye nok med fjerning av kullsyre, eller det rett og slett beror på manglende tålmodighet.
Til slutt vil jeg si: ikke bli skremt av all informasjon du har fått her idag. Det er ikke noe du behøver å gå rundt å tenke på til daglig. Det er nok at du har tilgang på disse opplysningene fra notater, eller du kan kontakte din lokale forhandler, eller vinleggerklubben på Internett. Da vil jeg til slutt ønske de av dere som går igang med vinlegging, lykke til , og takke for at dere møtte frem til dette møtet.

Please Logg inn or Create an account to join the conversation.

Time to create page: 0.247 seconds
Powered by Kunena Forum