Kjennetegn
Stikkeveps (familie Vespidae) tilhører insektsgruppen årevinger (Orden Hymenoptera), også kalt veps. De har en glatt, ikke-behåret bakkropp med vekselvis svarte og gule ringer. Vingene virker smale i hvileposisjon fordi de brettes på langs (Fig. 1). Lengden på arbeiderne hos de ulike artene av stikkeveps varierer fra 11 til 19 mm, mens dronningen er noe større. Arten geithams, som er meget sjelden i Norge, er vesentlig større. Dens arbeidere måler 14 til 26 mm, mens dronningen kan bli hele 35 mm lang. De forskjellige artene av stikkeveps kan blant annet skilles på ulikt svart-gult mønster på hodet.
Geografisk utbredelse
I Norge er det 13 arter stikkeveps, inkludert geithams. Vanligst i og rundt hus er jordveps og tysk veps. Stikkeveps finnes over hele Norge. Insektsgruppen er også til stede i alle verdensdeler med nærmere 5000 arter totalt.
Biologi
Sosiale dyr
Stikkeveps er sosiale dyr der flere nært beslektede individer lever sammen i et samfunn, også kalt en vepsekoloni. De samarbeider om arbeidsoppgaver som larvepass, forsvar, matsamling og bygging av bolig. De fleste er arbeidere, som er hunner med uutviklede kjønnsorganer. Dronningen i vepsebolet er mor til alle de andre individene og den eneste som legger egg. Dronninger og arbeidere dannes av befruktede egg, mens hannvepser, som kalles droner, dannes av ubefruktede egg.
Våpen
Inne i bakkroppen til arbeiderne og dronningen finnes en brodd som er forbundet med en giftkjertel. Denne kan stikkes ut som et våpen. Stikkeveps kan stikke gjentatte ganger, i motsetning til bier som kun kan stikke en gang. Dronene mangler stikkbrodd.
Vepsekoloniens utvikling gjennom et år
På våre breddegrader er alle vepsekolonier er ettårige, og kun unge dronninger overvintrer. Dronninger kommer fram fra vinterdvale i april. Hver dronning går i gang med å finne et passende sted for et nytt vepsebol. Nye vepsebol bygges hvert år, og gamle brukes ikke på ny. Bolet er som oftest kuleformet og bygget av et papiraktig materiale. Dette lager vepsene av avgnagde trefibre som tygges sammen med spytt. Bolet kan plasseres noe forskjellig hos de ulike artene. Noen foretrekker å bygge det på fritthengende steder i busker, hule trær, innunder tak eller på loft, mens andre helst bygger bolet i hulrom i bakken, for eksempel i gamle musereir. Jordveps kan bygge bol både under og over bakken.
Dronningen står selv for byggingen av bolet til det inneholder 10 – 20 sekskantede celler og er på størrelse med en valnøtt. Hun legger ett egg i hver celle og aler selv opp larvene som klekkes fra eggene. Når disse blir voksne, gjerne i begynnelsen av juni, konsentrerer dronningen seg om eggleggingen, mens de nye arbeiderne står for videre utbygging av bolet, larvestell og matsanking.
Larvene fores hovedsakelig med fluer og andre insekter, men også med noe kjøtt fra åtsler. Voksne stikkeveps spiser hovedsakelig sukkerholdig næring som honning, nektar, bladlusekskrementer o.a.
Vepsekolonien og bolet vokser gjennom sommeren. En dronning kan produsere 12 000 arbeidere på en sommer, men en arbeider lever bare i 2-3 uker. I august kan kolonien telle over to tusen voksne individer, og bolet kan være større enn en fotball.
På sensommeren begynner arbeiderne å danne ekstra store larvekamre. Her fôrer de opp larver med ekstra mye mat. Disse blir til nye dronninger. Samtidig legger dronningen ubefruktede droneegg, og oppdrett av nye arbeidere opphører. Fra et stort bol kan det komme et hundre talls nye dronninger. Sammen med dronene flyr de ut på en bryllupsflukt der paringen foregår. Dronene dør raskt, mens de nyparete ungdronningene overvintrer til neste vår f.eks. i et jordhull, et hult tre, en vedstabel eller en krok på et loft. Ungdronninger vil aldri overvintre i eller benytte et gammelt bol til å anlegge en ny koloni kommende år. Et vepsebol brukes derfor kun en sesong.
Utover høsten dør den gamle dronningen og arbeidernes arbeidsoppgaver opphører. Arbeiderne driver da hvileløst rundt en stund før de siste dør når frostnettene kommer.
Skadeomfang
Det er viktig å huske på at stikkevepsene i all hovedsak ikke er å regne som skadedyr, men er dyr som fyller en viktig økologisk rolle. Individene i et vepsebol fanger daglig et stort antall fluer, sommerfugllarver og andre insekter som kan være skadedyr. De spiller også en viss rolle i bestøvningen av noen plantearter når de er på jakt etter nektar.
På sensommeren i august og september, da antallet veps er høyt og de er mer opptatt av å spise søtt enn å passe larver, kan stikkeveps være plagsomme i og nær boliger. Noen ganger tiltrekkes det så mye veps at det blir vanskelig å sitte utendørs å spise. Stikkveps er mindre innpåslitne tidligere på sommeren. Da er de mer på jakt etter kjøtt til å fore larvene med, og kan for eksempel være interessert i å forsyne seg av grillmat. Veps er potensielle smittespredere på samme måte som fluer siden de kan hente næring fra åtsler, søppeldunker og lignende.
I noen tilfeller kan stikkeveps ødelegge frukt og bakervarer i butikker samt gjøre skade på overmoden frukt i frukthager. Som rovdyr kan stikkeveps fange honningbier som bytte, ja, til og med i sjeldne tilfeller utplyndre bikuber med et svakt forsvarsverk.
Selv om veps lager bol i hus er det ikke kjent at de kan skade konstruksjonene der.
Vepsestikk
Vepsestikk er smertefullt, men det er sjelden farlig siden det kun avgis små mengder gift i et stikk. Likevel kan over 50 stikk være livstruende for en voksen person, men det er eksempler på at folk har overlevd 200 stikk. For alle kan være alvorlig å bli stukket i munn eller hals fordi slimhinnene der kan hovne opp og gi pustebesvær.
Noen få mennesker kan bli svært syke av kun et vepsestikk uansett hvor de stikkes på kroppen. Slike personer er overfølsomme for et eller flere av stoffene som inngår i giften.
Et ukomplisert stikk kan man behandle med et smertestillende middel og et allergimiddel (antihistamin) som fås kjøpt på apotek. Får man større hevelser kan dette suppleres med et middel som inneholder kortikosteroid.
De som er overallergiske mot vepsestikk, bør til en hver tid i sommerhalvåret ha motgift (andrenalinsprøyte) lett tilgjengelig i lommen. Slike sprøyter fås på resept og må settes umiddelbart etter et stikk for å unngå allergisjokk (anafylaktisk sjokk). Ved allergisjokk kan man bli bevisstløs etter få minutter, og halvparten av de som ikke overlever, dør innen en halv time etter stikket.
De senere år har én til to personer dødd hvert år i Norge som følge av allergisjokk etter vepsestikk. Typisk historikk er en person over 50 år som har hatt økende problemer med vepsestikk opp gjennom årene. Hvis en person som stikkes blir blek, svimmel, kvalm, får kraftig utslett osv. bør man straks oppsøke lege.
Forebygging
Det første man kan gjøre for å unngå å få større mengder stikkeveps nær eller i sin bolig, er å forhindre at det etableres vepsebol der. Har man tidligere år vært plaget med at stikkeveps etablerer seg i boligen, bør man følge med om våren for å se om en vepsedronning begynner å bygge bol på loft, takutspring, luftekanaler mm. Er det åpninger utenfra inn til loft vil tetting med for eksempel netting kunne forhindre at en vepsekoloni etableres der.
Det er også mye lettere å fjerne et vepsebol som er lite og har få individer enn et stort med mange veps. Tidlig lokalisering og bekjempelse er derfor fordelaktig.
Bekjempelse
Siden stikkeveps er en naturlig del av vår natur, bør man kun vurdere bekjempelse i de tilfeller der vepsene er direkte sjenerende. Å bekjempe veps på seinhøsten er mindre hensiktsmessig fordi vepsebolet vil dø ut av seg selv i løpet av kort tid. Om vinteren kan vepsebol fjernes uten fare siden alle gjenværende vepsene er døde. Et bol vil, som nevnt over, aldri brukes på ny.
Finn vepsebolet, bekjemp det om kvelden/natten og beskytt deg selv
Er det blitt plagsomt mange veps ved boligen og bekjempelse skal gjennomføres, må man finne vepsebolet og få det uskadeliggjort. For å finne ut hvor bolet er, kan man prøve å se etter hvor veps flyr til og fra, samt se etter bol på steder som takutspring, loft, under terrasser og andre hulrom.
Bekjempelse av en vepsekoloni bør gjennomføres om kvelden eller natten når alle dyrene befinner seg i bolet. Vepsene er også mindre aggressive i mørke og ved lavere temperaturer.
Under bekjempelsen må man beskytte seg selv med solide, heldekkende klær og hansker som vepsene ikke klarer å stikke igjennom. Det beste er å bruke birøkterdrakt som gir beskyttelse for alle kroppens deler. Alternativt kan man bruke solide regnklær med tykke klær under, tykke hansker og hatt med nett. Tett godt til i overgangene mellom de ulike klesplaggene slik at åpninger til naken hud ikke er tilgjengelig.
Bekjempelse uten kjemikalier
Man bør først vurdere om bekjempelsen kan gjennomføres uten kjemiske insektmidler. Er bolet fritthengende og lett tilgjengelig kan man forsiktig tre en plastpose rundt bolet, knyte posen tett igjen og legge den umiddelbart i en dypfryser. Vepsene vil dø i løpet av noen timer. En alternativ metode er å plassere en støvsugerslange nær åpningen til bolet og støvsuge opp vepser som er på vei inn og ut av bolet. Denne metoden krever tålmodighet siden det kan ta lang tid før alle individene har søkt seg ut. Plasser støvsugerposen i dypfryseren når fangsten er ferdig. Man kan gjerne benytte disse to nevnte metodene i kombinasjon.
Bekjempelse med kjemikalier
Er det vanskelig å gjøre det som nevnes over, kan man bruke et insektmiddel for flygende insekter til å uskadeliggjøre et vepsebol. Husk på at insektmidlet også kan være skadelig for deg selv. Minimer derfor egen og andres eksponering for middelet. Les etiketten på preparatene nøye og bruk egnet verneutstyr mot kjemikaliene.
Et fritthengende vepsebol bekjempes best ved at man stikker hull på sidene i bolet og sprayer insektmiddel inn i disse åpningene. Ved sprøyting nedenfra og direkte opp i inngangshullet vil giften kun nå nederste cellelag i bolet, mens vepsene kan finne alternative utganger. Ved en vellykket behandling vil vepsene dø relativt raskt, og etter ca 30 minutter kan bolet fjernes. Vær imidlertid oppmerksom på at veps som har vært ute under bekjempelsen, kan være svært aggressive når de returnerer til et ødelagt eller fraværende bol. Hold derfor de nærmeste timene god avstand til stedet der bolet tidligere var.
Er bolet mer skjult, for eksempel nede i bakken eller inni vegg, er det mer effektivt å bruke insektpulver. Påfør pulver ned i eller inn i det stedet der vepsene flyr ut og inn. Individene vil da bringe med seg pulver inn og rundt i bolet slik at alle vepsene til slutt kommer i kontakt med det og dør. Det kan være nødvendig med flere påføringer av pulver før tilstrekkelig mengde trekkes inn i bolet. Ved bruk av pulver skal man være ekstra varsom slik at minst mulig av stoffet trekkes inn i boligen. Vær spesielt forsiktige med å bruke pulver nær luftekanaler og åpne vinduer som leder inn til kjøkkenet, der det lett kan komme i kontakt med mat og drikke.
Bruk av feller
Er man plaget av veps mens man spiser utendørs, og det er vanskelig eller uaktuelt å bekjempe vepsebolet, kan man redusere antallet veps noe ved å plassere ut flasker halvfylt med vann, litt oppvaskmiddel og lokkemiddel som syltetøy, fruktbiter, øl eller saft. Noen av vepsene vil havne ned i flaskene og drukne. I næringsmiddelbedrifter som bakerier og kjøttforetninger kan det være effektivt å bruke lysfeller med ultrafiolett lys som tiltrekker vepsene.
Ikke-anbefalte bekjempningstiltak
Å prøve å stenge vepsene inne i bolet ved tetting av åpningen vil ikke fungere da vepsene raskt vil lage en ny åpning. I verste tilfelle kan den nye åpningen lede vepsene til mer uønskede steder som stuer og soverom.
Noen prøver å helle bensin eller andre brennbare væsker ned i vepsebol og tenne på. Dette er sjelden effektivt, dessuten farlig og frarådes på det sterkeste.